Hei, kjære leser, takk for at du abonnerer på nyhetsbrevet mitt! Jeg setter stor pris på at du er her. Velkommen i klubben til de nye som har meldt seg på siden sist!
Jeg har vært på årets første prøve på Pilt-Ola-spelet. Forestillingene i år skal være 13. og 14. mai på Bakken gård i Lysefjorden. I fjor ble det utsolgt og stor suksess. 
Her er de fleste som var med i fjor. Kostymedamene Anne-Lise og Eva er ikke med på bildet, men vises gjennom de fantastiske kostymene.
Jeg var med i fjor, og koste meg veldig med å bli kjent med folk, synge, lære tekst, være med på et stort prosjekt. Jeg var spent på hvordan det skulle være å begynne på igjen.
Det var fantastisk! Jeg er like begeistret som i fjor! Tenk å få jobbe med en ordentlig regissør (Torfinn Nag)! Og ordentlige skuespillere (Andreas Cappelen og Ole Alexander Mæland)! Og kjempeflinke amatører som strekker seg kjempelangt for å få det til. Og ordentlig lyd! Og ordentlige musikere! Og kostymer! Og historien til Pilt-Ola er helt utrolig fantastisk. Og det var så gøy å møte alle folkene igjen!
Det er så utrolig kjekt! Og i fjor kjente vi ikke hverandre i det hele tatt. Masse folk som aldri hadde sett hverandre før. Og vi kunne ingenting. Men nå kjenner vi hverandre, og så kan vi alt fra før så da kan vi gå DJUPERE inn i det. Det var magisk. Jeg har sittet og ROPT for meg selv i bilen i dag. Karakteren jeg spiller, mora til Kaisa, er nemlig VELDIG streng og ganske sint og sannsynligvis bitter og fortvilet. Så når jeg øver, må jeg rope litt. (Familien min ble litt leie av den ropingen i fjor).
Nå kan jeg jobbe med kroppen, hvordan har mora til Kaisa det i kroppen. Hvordan kan hun være sterkest mulig? Og er hun faktisk bitter og fortvilet? Hvor er faren til Kaisa? Hva er det med han? Hohoi! Her har vi mye å jobbe med!
Jeg kunne fremdeles all tektsten som jeg pugget og pugget i fjor. Og det er ganske mye. Så da kunne vi prøve å gjøre ting på en annen måte, med hvordan jeg står og sånn. Jeg spilte litt teater på videregående (Dario Fo med Mosjøen Teaterlag), men fikk ikke helt fot. Kanskje fordi de andre var voksne, det var litt stort gap mellom meg og dem. 
Her er skjermbilde av meg som mor til Kaisa, som forteller om Pilt-Ola på NRK. Lenke lenger nede i brevet!
Men i fjor da jeg var på audition på dette spelet, så skulle jeg bare lese en dialog sammen med venninna mi og så ble det å SYKT BRA. Eller, det var i alle fall helt ufattelig gøy og jeg ble så entusiastisk. Jeg trodde jo bare at jeg skulle være med i koret, men plutselig hadde jeg en ordentlig rolle. Som jeg gøyv løs på med liv og lyst, og nå skal jeg få lov å gjøre det igjen. Jeg blir så takknemlig og glad.
Jeg føler at jeg er tydeligere i år. At jeg ikke er SÅ sjenert som i fjor. Jeg var litt sånn at jeg ikke visste hvor jeg skulle være. Men nå kjente jeg at jeg skulle være DER. I Pilt-Ola sin historie.
Jeg skal jobbe med kostymet mitt, så jeg kan føle meg trygg inni det. Det var ganske bra i fjor, men det hadde noen svakheter, feks en åpning i skjorta som jeg var redd for skulle åpne seg så magen kom ut.
Det må jeg ikke ha. Det må være trygt, stabilt, godt. Jeg skal stå så støtt og være så SYKT STERK og bestemme over hele den irriterende selvsikre Piltola og jage han langt pokker i vold. DET skal jeg øve på i år!
Ellers har jeg sendt inn søknad til Vestlandsutstilingen. Det er en landsdelsutstilling som vises hvert år på flere steder rundt på Vestlandet. Årets utstilling blir vist i Bergen, Ålesund, Øystese og Haugesund. Hvorfor ikke i Stavanger? Jeg vet ikke. Jaja, det er i alle fall en stor og viktig utstilling og jeg sendte inn cv og prosjektbeskrivelse og veldig bra bilder og lot det stå til.
 Mie varastin tämän hantukinin yheltä pahangurinen vaimolta, 2023. (Jeg stjal denne håndduken fra en ond dame.) Akryl og tekstil på lerret, 90x90 cm. Foto: Roar Bjørkhaug.
Detalj, her kan du se at jeg bruker håndduker til å lage bokstavene med.
Bildene jeg sendte inn, er jo fotografier av maleriene mine. Men det er ikke bare bare å ta fotografi av malerier. Når jeg tar dem selv, blir det feil farger og jeg får ikke vist fram at jeg bruker tekstil i den kvenske teksten. Det med tekstil, og gjenbrukstekstil, er jo litt av poenget. Så det må synes. Derfor brukte jeg prispengene jeg vant i den kvenske skrivekonkurransen til å gå til Fotograf Bjørkhaug på Jørpeland.
Roar Bjørkhaug klarte det!
Han klarte å ta brillefine bilder av alle maleriene. Og av meg. For jeg må jo ha pressebilder, nå som jeg stadig vekk blir intervjuet både her og der. Hittil har alle artiklene blitt illustrert av et bilde broren min tok i konfirmasjonen til datteren min. Vår gode venninne Ingunns bakhode vises på bildet. Helt ok, men nå har jeg fått skikkelige bilder. Bjørkhaug tok også bildet av maleriet som fikk være med i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, nemlig dette:
Mie olen vain ihminen, 2023. (Jeg er bare et menneske)
Jeg synes jeg brukte pengene på en god måte. Så da er det bare å håpe at Bjørn Hatterud, som er kurator for Vestlandsutstillingen, forstår at jeg mener alvor, og bestemmer seg for å ta meg med på laget.
Hvis han ikke forstår det, vet jeg i alle fall at jeg gjorde ALT jeg kunne. Og så gønner jeg på videre.
Se innslag på NRK om Pilt-Ola-forestillingen i fjor (spol til 5.48)
https://www.nrk.no/video/distriktsnyheter-rogaland_DKRO98060322
Her kan du få billetter til Lysefjordspelet om Pilt-Ola:
Lysefjordspelet om Pilt-Ola - Rødne Fjord Cruise (rodne.no)
Her kan du lese essayet mitt som vant 2. plass i den kvenske skrivekonkurransen: Les bidraget som vant 2. premie: Mamma, bestemor, oldemor og min kvenske vår - Ruijan Kaiku (ruijan-kaiku.no)
Følg meg gjerne på Instagram, og besøk gjerne nettsiden min. Hvis du har lyst til å sende meg en mail, blir jeg også veldig glad. Fortell meg gjerne hva du synes om prosjektene mine, om nyhetsbrevet, eller om det er noe du gjerne vil lese mer om. Eller såklart hvis du har forslag til hvor jeg skal stille ut, eller om du vil kjøpe et bilde.
Utrolig nok er bildet som alle liker, At kjeldor skal springa, fremdeles til salgs. Løp og kjøp!
At kjeldor skal springa - akrylmaleri 140x100 | FINN torget
Ha det bra! Vi sees plutselig! Hyvästi! (kvensk for "hadet") Hjertelig hilsen Ragnhild Margretha.
|
