Hei, kjære leser, takk for at du abonnerer på nyhetsbrevet mitt! Jeg setter stor pris på at du er her.
Nå har det vært litt oppsving i både kunsten og kvensken, jeg føler at jeg er på en veldig positiv bølge.
16. mars var det kvenfolkets dag. Den dagen blir lagt merke til av stadig flere, og den får stadig mer oppmerksomhet både i media og i flere kommuner rundt i landet. Mange kommuner har skaffet seg det fine kvenflagget, og heiser dette på dagen vår.
Her er det fine, kvenske flagget. Foto: Jørn Berger Nyvoll / UiT
Norske kveners forbund prøvde seg på å få Stavanger og Sandnes til å markere dagen, men det ble ikke noe særlig til markering, i alle fall ikke som jeg merket noe til.
KVENSK PÅ STUDENT-TV
På universitetet i Stavanger er det noen studenter som studerer journalistikk og TV-produksjon. Og de hadde funnet ut at det var kvendagen, og var interesserte i å finne ut mer. Så jeg fikk rett og slett besøk av et TV-team, de kjørte helt hit til Forsand for å komme inn på mitt bittelite atelier for å filme meg og spørre meg om både kvensk kultur og min kvenskinspirerte kunst. Det var jammen et koselig besøk, selv om jeg ble litt sjokka da de troppet opp her, fem svære studenter med masse teknisk utstyr. Det ble et kjempefint innslag, som du kan se her:
Tv sending 160323 (panopto.eu)
HJERTET VOKSER
Ellers var det flere sendinger på NRK om kvener og kvensk kultur. Jeg merker at hjertet mitt vokser hver gang jeg hører noen snakke helhjertet om den kvenske kulturen eller språket. Det er faktisk også noen som snakker dette språket! Det fins sanger man kan lære seg, og det er mange som ønsker å ta språket tilbake. Særlig kvenungdommen gjør inntrykk på meg. De er unge, kreative, uredde og fantastiske. Det gir håp for framtida.
NYDELIG OG RØRENDE
Og så har vi gamlingene da. Som kan språket og sangene!Det beste av det beste som kom på kvenfolkets dag var nok en nydelig dokumentar om to eldre herrer fra Finnmark på roadtrip gjennom Tornedalen. Den må du se! Han ene heter Terje Aronsen og han har fått kongens fortjenestemedalje for sitt arbeid med kvensaken. Terje er veldig skjønn! Og han snakker og synger på kvensk i store deler av filmen. Jeg har sett den to ganger allerede og er veldig inspirert. Jeg kommer helt sikkert til å bruke sitater fra denne filmen i bildene mine framover. For eksempel sier han at språket han lærte hjemme ble kalt et paskakieli altså skitspråk. Men da han kom til Tornedalen møtte han mange som snakket meankieli, som er nesten det samme språket, og han skjønte at kvensk er et villt vakkert språk. Se filmen Med moped til røttene her:
NRK TV – Med moped til røttene
AND THE WINNER IS
Oi, ja, jeg glemte nesten å si at jeg endelig kunne fortelle en stor nyhet på kvenfolkets dag. Jeg VANT ANDREPLASSEN I DEN KVENSKE SKRIVEKONKURRANSEN! Denne konkurransen ble utlyst av den kvenske avisa Ruijan Kaiku i samarbeid med Norske kveners forbund i god tid før fristen 31.januar. Jeg skrev en tekst som jeg kalte
MAMMA, BESTEMOR, OLDEMOR OG MIN KVENSKE VÅR. Jeg håpet veldig på å vinne, både for anerkjennelsens skyld, og fordi det er en pengepremie involvert. Jeg trenger penger for å kjøpe maling og lerret! Og så vant jeg jammen ta. Det var og er en skikkelig opptur! Jeg har lyst til å vise deg teksten, men jeg får ikke lov. Ruijan Kaiku skal offentliggjøre den først, det er avtalen. Og snart får du lese den. I mellomtiden kan du lese litt om meg og de andre vinnerne i Ruijan Kaiku:
Disse vant Kvensk skrivekonkurranse 2022/2023 - Ruijan Kaiku (ruijan-kaiku.no)
OLJEMALING UTEN ORD
Ellers kan jeg fortelle at jeg jobber på atelieret mitt hver dag, og som du kan se i TV-sendingen som de studentene lagde, er det etterhvert veldig fullt der inne. Jeg finner stadig nye kvenske setninger som jeg kan male. Og innimellom maler jeg bare, uten å tenke på at det skal være kvensk. Det er jo også sånn at jeg er mye annet også, i tillegg til å være kven, selv om jeg er veldig opptatt av akkurat det. For eksempel snakker jeg jo tysk hjemme med mannen min, så det kan hende at det dukker opp noen tyske ord i bildene også etterhvert. Og det dukker stadig opp bilder som ikke har noen ord i det hele tatt, sånn som for eksempel dette, som jeg nå driver og lager i vannløselig oljemaling:
Dette bildet har fått tittelen VAIMOVOIMA, det betyr kvinnekraft på kvensk. Da trengs jo ikke flere ord på en stund. Bildet er absolutt til salgs, hvis du vil kjøpe det kan det bli ditt for 1000 kroner. Det er 40 cm i diameter.
Følg meg gjerne på Instagram, og besøk gjerne nettsiden min. Hvis du har lyst til å sende meg en mail, blir jeg også veldig glad. Fortell meg gjerne hva du synes om prosjektene mine, om nyhetsbrevet, eller om det er noe du gjerne vil lese mer om. Eller såklart hvis du har forslag til hvor jeg skal stille ut, eller om du vil kjøpe et bilde.
Ha det bra! Vi sees plutselig! Hyvästi! (kvensk for "hadet") Hjertelig hilsen Ragnhild Margretha.
|
