Kjære deg, TUSEN TAKK for at du abonnerer på nyhetsbrevet mitt. 

Det har vært en lang vinter. Det er jo enda vinter, men når lyset begynner å komme tilbake, og vi av og til får et glimt av sol, og ja, jeg har sett snøklokker i naboens hage. Da forstår man at det kommer til å bli vår i år også. Jeg føler at jeg har vært litt i hi en stund. Det er kanskje ganske vanlig å være det på denne tida av året? Jeg har ikke vært så aktiv i sosiale medier, og ikke sosialt ellers heller. Det kan være viktig å være i hi en stund, men da er det også godt å komme litt ut i lyset og strekke på labbene etter en tid.

KVENSK TEKST

I hiet mitt har jeg imidlertid ikke vært helt uproduktiv. Jeg har skrevet et essay til en kvensk skrivekonkurranse arrangert av en rekke kvenske kulturaktører. Jeg skrev om mine formødre og mitt forhold til det kvenske, både kulturen og språket. Det er bare mine søsken som har fått lese essayet til nå, i tillegg til juryen og et par skrivevenner. Jeg er veldig spent på hvordan teksten blir tatt i mot, og om jeg kanskje kan ha mulighet til å vinne en av premiene. Uansett hvordan det går, er jeg stolt fordi jeg klarte å skrive denne teksten og hive meg med i konkurransen. (Og søsknene mine var veldig fornøyde, men la oss ikke glemme at de er 100 % inhabile. Alle liker jo å lese om seg selv.) Kanskje du også får lese den en dag!
 

I går sendte jeg også inn tre bilder (digitalt, altså) til Sannhets- og forsoningskommisjonen som skal granske hva som skjedde da staten bestemte at norske barn ikke skulle lære sine morsmål som kvensk og samisk. Kommisjonen er ledet av Dagfinn Høybråten og skal levere sin rapport 1. juni i år. De ønsket seg bilder og kunsthåndverk som kan være illustrasjoner i rapporten, og det var dette jeg sendte inn til i går. Jeg sendte tre malerier med kvensk tekst. Her kan du se dem:

Ämmikin luki yöllä betyr “også bestemor leste om natta”. Akryl og broderi på lerret. 

Mie olen vain ihminen = jeg er bare et menneske. Akryl, tekstil og akvarell på lerret.

Mie olen kvääni= Jeg er kven. Akryl på lerret.

Jeg håper jo selvfølgelig at jeg vinner denne konkurransen også, jeg aner jo ikke hvem andre som sender inn. Hvis kommisjonen liker bildene, og tenker at de kan bruke dem, blir de brukt som illustrasjoner i selve rapporten, og dessuten utstilt på selveste Stortinget i forbindelse med overleveringen. Jeg føler at jeg har noe å bidra med her, så da er det bare å håpe at kommisjonen og deres kunstneriske komite er enige med meg. Igjen, jeg skal uansett være fornøyd med meg selv fordi jeg er med.

Det neste jeg skal i gang med på det kunstneriske området er å sende inn bilder til Høstutstillingen. Jeg kan faktisk ikke huske om jeg har prøvd å sende inn før, men det må i tilfelle være 30 år siden. Søknadsportalen åpner nå snart, og er åpen til 3. mars. Jeg regner ikke med å ha SÅ stor sjans for å komme med der, men jeg kommer jo i alle fall ikke med hvis jeg ikke søker.

UTSTILLINGEN MED STOR U

Det er litt lettere å ha slike mindre mål for arbeidet, enn å forholde seg til UTSTILLINGEN i Ruija kvenmuseum under Kvenfestivalen i juni. Men jeg må jo selvfølgelig tenke på den også. Jeg jobber kontinuerlig med å lage tekster jeg kan bruke i bildene mine. Jeg vil finne noen sterke og viktige setninger som handler om både historie og framtid for det kvenske. Jeg tar utgangspunkt i meg selv og mine formødre, og den viktige plassen håndverk har hatt i alle fall i mitt, mammas og bestemors liv. Jeg føler at gjenbruk og ressursutnytting er en viktig del av den kvenske kulturen, og at kreativitet og husflid har vært en nødvendighet i historien. Jeg tenker også at disse kvalitetene kan være vår redning i den tiden vi lever i nå. Vi må tenke annerledes rundt økonomi og forbruk, vi må lære oss å reparere og ta vare på ting istedet for å kaste dem og kjøpe nye. Jeg bruker også broderi og gjenbrukstekstiler i arbeidene, det knytter dem sammen med det møysommelige håndverket til formødrene.

KVENER I ROGALAND

Mens jeg skriver dette brevet, oppdager jeg at det er et ubesvart anrop på telefonen min. Det viser seg å være en journalist fra Ruijan Kaikku, den kvenske avisa. Han vil spørre meg om en facebook-gruppe jeg opprettet i går, nemlig Kvener i Rogaland. Hehe, hva skal jeg si? Jeg må jo svare ham. Jeg følte meg bare litt ensom som kven her i Rogaland, så jeg lurte på om vi kanskje var flere rundt omkring, kanskje vi kan ta en kaffe en dag? Jeg går jo rundt og tenker på kvensk språk og kultur dag og natt, så det hadde jo vært artig å treffe noen som jeg kanskje kunne snakke med på ordentlig en gang, og ikke bare på nettet. Det er veldig langt og dyrt å reise til Børselv eller Vadsø for å treffe likesinnede! Nå er vi faktisk i skrivende stund 20 personer i denne facebook-gruppa, så jeg er tydeligvis ikke helt alene likevel. Her kan du lese saken om den nye gruppa i Ruijan Kaiku: Vil samle kvener i Rogaland | Ruijan Kaiku (ruijan-kaiku.no)

KUNSTLOTTERI

I går kom det to damer på besøk her. De kom fra Staal håndball, fra nabokommunen Jørpeland. De skal ha kunstlotteri, og ville gjerne kjøpe et bilde av meg. Jeg tenkte at det var lurt å be dem inn i atelieret så de fikk se hvor og hvordan jeg jobber. Jeg lagde en liten utstilling nede i gangen også, for jeg har VELDIG mange malerier her hjemme. Det føles litt meningsløst noen ganger å bare drive å flytte på de maleriene som ingen har kjøpt. Så jeg ble jo litt forventningsfull da de damene skulle komme. Det skulle vise seg at det var noen veldig hyggelige damer, og de ble faktisk begeistret for bildene mine!

En av dem likte to bilder så godt at jeg ble helt inspirert til å jobbe litt videre med dem. Og damene fikk med seg et bilde jeg er veldig fornøyd med, til en svært god pris. Alle var fornøyde, og nå kommer det bildet ut i verden en tur, og slipper å stå her og sture inne på et kott blant vaskekurver med rene klær. Jeg håper bildet kommer til noen som vil sette pris på det, jeg husker godt den fantastiske flyten det ble laget i. Det var da jeg gruet meg til å reise på ferie, fordi jeg absolutt ikke hadde lyst til å rive meg løs fra arbeidet med bildet.

Her er bildet du kan vinne hvis du tar lodd av Staal Håndball. 
 

Følg meg gjerne på Instagram, og besøk gjerne nettsiden min. Hvis du har lyst til å sende meg en mail, blir jeg også veldig glad. Fortell meg gjerne hva du synes om prosjektene mine, om nyhetsbrevet, eller om det er noe du gjerne vil lese mer om. Eller såklart hvis du har forslag til hvor jeg skal stille ut, eller om du vil kjøpe et bilde.

Ha det bra! Vi sees plutselig! Näkemiin! (kvensk for "på gjensyn") Hjertelig hilsen Ragnhild Margretha.