Kjære leser, TUSEN TAKK for at du abonnerer på nyhetsbrevet mitt. 

Nå har jeg 136 lesere av dette nyhetsbrevet! Hei til dere alle og hjertelig velkommen til alle nye! Jeg hadde en liten kampanje under utstillingen min i Mølleparken, der jeg prøvde å få folk til å abonnere på nyhetsbrevet mitt. Det gikk litt treigt en stund, men i dag ramlet det inn en liten haug, og så hadde jeg trekning ved hjelp av Svanhild. Hun hadde en app på telefonen som trakk ut et tilfeldig nummer av de som hadde meldt seg på. Vinneren ble RIKKE MARIE MJØEN. Gratulerer, Rikke, jeg tar kontakt med deg så får du bildet ditt. Her er forresten bildet som Rikke skal få: 

I går var siste dag på utstillingen Missä kotona oon? (hvor er hjemme?). Det kom innom masse folk, sikkert fordi det var konsert med Hjelmeland Storband. Storbandet svingte, folk spiste vafler og det var god stemning. Det var veldig hyggelig, og mange kjente stakk innom for å se utstillingen. Min venninne Cathrine Knudsen, som er forfatter og hadde vært med på Kapittelfestivalen, kom til Tau for å se, og det var så fint, for vi hadde ikke møttes på kanskje 10 år! Tusen takk, Cathrine, for at du hjalp meg å pakke ned utstillingen, og for at vi fikk en god prat etterpå.

Det har vært utrolig fint å ha denne første separatutstillingen min i Mølleparken. Kunstgruppa har vært støttende og flinke til å hjelpe, jeg har blitt kjent med noen fine folk, og jeg er også veldig glad for den gode forpleiningen fra kafeen vegg i vegg. 

Jeg har hatt fine samtaler med mange som kom innom. Utstillingen handler jo om identitet og migrasjon, med utgangspunkt i oldemor fra Kuusamo, men det er mange som lurer på hvor hjemme er. Mange som reiste fra Finland til Finnmark på 1800-tallet, reiste også videre til Amerika, slik mange fra Norge også gjorde. Jeg leste om den nye filmen Utvandrerne av Erik Poppe at han også stilte dette spørsmålet. Hvor er hjemme? Eller missä kotona oon? Som jeg kaller det på kvensk. Jeg gleder meg til å se den filmen.

Reklame for biennalen, som har tittelen "The milk of dreams", etter en bok av Leonora Carrington, på en av de mange båtene i Venezia.

Jeg gleder meg også til å jobbe videre med bildene mine. Denne uka har jeg vært i Venezia og gått rundt på Veneziabiennalen, verdens viktigste kunstutstilling, i tre dager. Jeg var der sammen med to gode, gamle venner som også er kunstnere, og vi opplevde kunst i mange timer hver dag, til øynene ble slitne og tørre og hjernen nesten kokte over. (Heldigvis er det gode muligheter for pauser i Venezia, og forpleiningen er det absolutt ikke noe å si på :-))

Her er jeg med venninnene mine, keramiker Ruth Moen og tekstilkunstner Marianne Moe. 

Det var fantastisk mye bra å se! Vi syntes alle at det var utrolig vidunderlig å oppleve en utstilling som fokuserer på minoriteter og kvinnelige kunstnere. Dette er fokuset til kurator Cecilia Alemani, som også har tatt med mange historiske kvinner i utstillingen. Jeg er spent på hvordan kunsten min vil utvikle seg videre med denne ballasten av "søsterskap, symbiose og solidaritet" innabords. Jeg kommer sikkert til å skrive mer om denne utstillingen og mine opplevelser i Venezia, men dette får være nok for i dag. 

Følg meg gjerne på Instagram, og besøk gjerne nettsiden min. Hvis du har lyst til å sende meg en mail, blir jeg også veldig glad. Fortell meg gjerne hva du synes om prosjektene mine, om nyhetsbrevet, eller om det er noe du gjerne vil lese mer om. Eller såklart hvis du har forslag til hvor jeg skal stille ut, eller om du vil kjøpe et bilde.

Ha det bra! Vi sees plutselig! Näkemiin! (kvensk for "på gjensyn") Hjertelig hilsen Ragnhild Margretha.